Hadelandsfotball slenger seg med i diskusjonen rundt 2. lag i ordinært seriespill, og mener slike lag tar livet av mangfoldet.
Etter avsluttet sesongen 2022 har diskusjonen blusset opp i flere medier, spesielt når 27 av lagene som blir i 2. og 3. divisjon er rekruttlag. Hvor sunt er det for norsk fotball? Ser vi ned på breddenivå er utfordringen den samme, selv om kretsene forsøker å unngå å plassere 2. lag (eller høyere) i samme avdeling som A-laget. Likevel opplever flere klubber at de aldri vet hva slags motstander de får, når de møter et rekruttlag i seriespill. Et grellt eksempel forekom i 4. divisjon i Indre Østland, når toppkampen mellom HamKam 2 og Kolbu/KK møttes i begynnelsen av oktober. Kampen var mellom 1. og 2. plasserte i avdelingen, og burde i utgangspunktet være en jevn affære. HamKam 2 stilte med Nicholas Hagen, Markus Nakkim, Vegard Kongsro og Rilwan Hassan som alle har mye erfaring fra øverste nivå i Norge. Toppkampen ble aldri jevnt, og HamKam 2 vant 7-0 og mer eller mindre sikret opprykket der og da. Vi har full forståelse for at hjemmelaget ønsket rekruttlaget opp et nivå med tanke på bedre matching, men hva gjorde den kampen med motivasjonen for Kolbu/KK?
En annen faktor med rekruttlag i samme serie er at klubber tømmes for spillere, siden noen har kapasitet og mulighet til å fylle opp og å stille med flere lag i seriespill. For noen år tilbake hadde vi lokalt Kloppa, Grua, Grindvoll, Vestre Gran, Moen og Jevn i seriespill (enda lenger tilbake både SÅS og NOIL). Ja, noen av disse lagene hadde trolig forsvunnet uansett grunnet periodevis dårlig tilflyt av spillere. Men, mange spillere forsvant også fra noen av disse lagene i håp om å nå opp i de større lagene, og endte med å kanskje tidvis spille rekruttfotball på samme nivå som sin ordinære klubb.
Vi mener at vi må se til Sverige, og plassere disse lagene i en egen rekruttserie. Er ikke det attraktivt nok, så vil spillerne fort finne ut at det kan være like greit å holde liv i sitt lokale idrettslag. Mangfold er viktig, og spillerne uttaler ofte at det er lokaloppgjørene som er en stor motivasjon i løpet av sesongene. De frykter vi forsvinner fullt og helt hvis ikke Forbund og krets tar grep.
Hjertens enig. Har sett mange mange tilfeller av dette opp igjennom årene. Så ser man det også på om lagene spiller hjemme/borte. Kan være 2 ulike lag man møter som også gjør det vanskelig å forberede seg. Jeg syns også samme fenomen er i håndballen og at de har samme problemene der.